Skatt på Bitcoin, Ethereum, Litecoin, Ripple og andre krypto-digitalvaluta

Erlend Follegg

Skattemessige konsekvenser ved bruk av bitcoins og andre virtuelle valutaer for privatpersoner

Virtuelle valuta har sitt opphav på nettet og er en type uregulerte, digitale penger. Det er ingen formell utgiver av en virtuell valuta, og det finnes heller ikke noen offisiell valutakurs. Prisen bestemmes utelukkende utfra tilbud og etterspørsel av brukerne. Slike virtuelle valutaer kan kjøpes og selges på forskjellige arenaer på internett. Det finnes også virksomheter som godtar en virtuell valuta som betaling for kjøp av varer eller tjenester. Med andre ord har «virtuell valuta» mange likhetstrekk med vanlige valutaer. Skatterettslig likestilles ikke virtuell valuta på samme måte som en utenlandsk valuta, da denne ikke er utstedt av eller garantert for  av en nasjonal sentralbank. Bruk av virtuelle valutaer er ikke fritatt for beskatning.

 

Den mest kjente og fremtredende av virtuelle valutaer for tiden er bitcoin. Innlegget tar for seg generelle skattemessige konsekvenser ved bruk av formuesobjektet bitcoin, men vil også gjelde for andre tilsvarende virtuelle valutaer, for eksempel litecoin, stellar, dogecoin etc.

 

Hva er bitcoin?

Som nevnt over er bitcoin en type virtuell valuta, som har sitt opphav på nettet og er uregulerte, digitale penger som i motsetning til tradisjonelle penger, ikke er utstedt eller garantert av en nasjonal sentralbank.

Må jeg skatte av digital valuta som bitcoing, ethereum

Bitcoin benytter «peer-to-peer» teknologi for å sende og verifisere transaksjoner i nettverket. Gjennom kryptologi sikres det at ingen klarer å forfalske betalinger eller bruke sine bitcoins mer enn en gang. Kryptering er enkelt forklart prosessen for koding av informasjon på en slik måte at bare autoriserte parter kan lese den. Bitcoin er knyttet til en adresse. En adresse kan forklares som et kontonummer en kan bruke for å akseptere betalinger og også som verifisering for kjøp/ salg. Alle historiske bitcoin transaksjoner er tilgjengelige på block-chain.

Bitcoin er i utgangspunktet en datafil som kan overføres til en annen person. Denne gjør det mulig å utveksle verdier over internett og kan brukes som betalingsmiddel hos de som ønsker å motta dette som betaling for varer og tjenester. Bitcoins kan også «veksles» inn i andre valutaer og har dermed en ressursverdi for eieren.

bitcoin investering risiko og overskudd
Grafen over viser den forventede prishoppen på bitcoin som fikk mange nordmenn til å hoppe inn i digitalvaluta børsen.

 

Utstedelse av nye bitcoin

Utstedelse av nye bitcoin er regulert i bitcoins design, og skjer ved en prosess som kalles mining (gruvedrift). Nye bitcoin «graves frem» ved å løse avanserte dataalgoritmer, hvor belønningen er nye bitcoins.

Bitcoin er designet for å ha en øvre grense på 21 millioner bitcoins, som igjen kan deles i mindre enheter. Ca 15,1 mill av disse er allerede i sirkulasjon og i 2017 vil ¾ være generert. Den «virtuell valutaen» bitcoin er programmert til å ha «frigitt» alle 21 mill bitcoin i 2040.

 

Finanstilsynets varsel

Finanstilsynet slutter seg til de europeiske finanstilsynsmyndighetene som 12. februar 2018 publiserte en felles advarsel mot den høye risikoen knyttet til å kjøpe og eie kryptovaluta som Bitcoin, Ether og Ripple.

Prisen på slike kryptovalutaer har i det siste vært svært volatil. For eksempel har prisen på Bitcoin steget fra om lag 1 000 euro i januar 2017 til en topp på over 16 000 euro i desember, og videre falt den med nesten 70 prosent til 5 000 euro tidlig i februar 2018. Den har i det siste økt, og blir nå handlet for om lag 7 000 euro.

Kryptovaluta er svært risikable og spekulative produkter, og investeringer i dem innebærer stor risiko for tap. Det samme gjelder finansielle instrumenter som gir eksponering mot kryptovaluta. Kryptovaluta er ikke regulert, de blir omsatt på uregulerte markedsplasser og det er manglende pristransparens. Kryptovaluta vurderes som uegnet for langsiktig sparing for de fleste forbrukere.

Finanstilsynet viser også til sin advarsel til investorer og foretak knyttet til Initial Coin Offerings, publisert 20. november 2017, samt til advarselen fra ESMA, publisert 13. november 2017.

 

Dagens regelverk

Skattedirektoratet har i prinsipputtalelse av 11. november 2013, lagt til grunn at bitcoin er et formuesobjekt i skatte-  og avgifts rettslig forstand, der de alminnelig reglene i skatte- og merverdiavgiftsloven anvendes.

 

Merverdiavgift

Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 11. november 2013 om «Bruk av bitcoins – skatte- og avgiftsmessige konsekvenser» kan du lese her. Etter EU-domstolens dom av 22. oktober 2015 i sak C-264/14 konkluderte EU-domstolen med at tjenester som består i veksling av bitcoin er unntatt fra merverdiavgiftsplikten etter EUs merverdiavgiftsdirektiv, som en finansiell tjeneste. På bakgrunn av dette ble Skattedirektoratet bedt av Finansdepartementet om å vurdere merverdiavgiftsbehandlingen av bitcoin på nytt i Norge. I sin fornyede vurdering konkluderte Skattedirektoratet med at tjenester som gjelder veksling av bitcoin vil være omfattet av unntaket for finansielle tjenester i henhold til merverdiavgiftslovens § 3-6. Brevet fra Finansdepartementet til Skattedirektoratet av 6. februar 2017 vedrørende unntaket for merverdiavgift på virtuelle valutaer finnes her.

Tilføyelse februar 2017: Pga rettsutviklingen innen EU er dette i ettertid endret. Endringen vil bli tatt inn i Merverdiavgiftshåndboken 2017.

Skatteplikt på realisasjon av bitcoin og formue for privatpersoner

Ved realisasjon av bitcoin vil det kunne oppstå en gevinst eller eventuelt et tap. I henhold til skatteloven § 5-1 annet ledd er det skatteplikt for kapitalgevinster ved realisasjon av formuesobjekt utenfor virksomhet. Tilsvarende gis det fradrag for tap ved realisasjon av formuesobjekt, jf skatteloven § 6-2 første ledd. Ved realisasjon av formuesobjekter gjelder særregler i kapittel 9. Det gis fradrag for tap ved realisasjon i samme utstrekning som en gevinst er skattepliktig etter bestemmelsene i dette kapittel jf. sktl. § 9-4 første ledd. Disse hovedreglene får anvendelse ved realisasjon av bitcoin. Gevinst eller tap utgjør differansen mellom inngangs- og utgangsverdi. Vederlaget skattyter mottar for bitcoin som realiseres vil utgjøre utgangsverdien. Inngangsverdien vil være kostprisen, altså det gjenstanden har kostet selgeren. Dette gjelder både hvor selgeren har kjøpt gjenstanden eller han har produsert den selv.

Skattedirektoratet legger til grunn at bitcoins er et formuesobjekt, og skatteloven bestemmer at gevinst ved salg av formuesobjekter er skattepliktig inntekt. Dette betyr at gevinster som oppstår ved at verdien av bitcoins er lavere ved kjøp enn ved salg vil være skattepliktig inntekt, og at tap som følge av at verdien av bitcoins er høyere ved kjøp enn salg vil være en fradragsberettiget kostnad.

Gevinster ved salg av enkelte formuesobjekter er unntatt fra beskatning, og Skattedirektoratet har fått spørsmål om bitcoins er omfattet av unntaket som gjelder for gevinster fra utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk.

Skattedirektoratet mener at unntaket for utenlandsk betalingsmiddel til personlig forbruk ikke omfatter bitcoins. Unntaket ble innført i 1992, og ifølge forarbeidene var hensikten med bestemmelsen at kurssvingninger på vanlig turistvaluta (valuta til feriebruk, reisesjekker mv.) ikke skulle være skattepliktig/fradragsberettiget. Lovgiver har ment å regulere andre staters valuta, reisesjekker og lignende. Skattedirektoratet legger derfor til grunn at gevinster/tap fra bitcoins fullt ut er skattepliktige/fradragsberettigede.

Bitcoins er formuesobjekter som som hovedregel skal verdsettes med omsetningsverdien i norske kroner ved årsskiftet for den som innehar den type verdier ved årsskiftet.

Formuesbeskatning av bitcoin

Som skattepliktig bruttoformue regnes i utgangspunktet alle formuesobjekter med omsetningsverdi som skattyteren eier ved utgangen av inntektsåret. Dette gjelder blant annet bitcoin og annen «virtuell valuta». I utgangspunktet gjelder dette uansett hvor i verden eiendelene befinner seg. Mer om formue kan du lese her. Bitcoin fremstår som en eiendel i skattelovens forstand og anses således som skattepliktig formue. Verdien fastsettes til omsetningsverdien pr. 1. januar året etter inntektsåret, jf. skatteloven § 4-1.

 

Praktiske råd i forhold til rapportering til Skatteetaten

Dersom du har eid, realisert eller «minet» bitcoin skal du oppgi dette i din skattemelding. Formue, kjøp og salg av bitcoin blir ikke direkte rapportert til skatteetaten. Dermed er du selv ansvarlig for å oppgi eventuell formue og gevinst/tap vedrørende bitcoin. Dersom du eier, har «minet» eller kjøpt bitcoins i løpet av inntektsåret og disse er i din besittelse ved utgangen av inntektsåret, skal verdien av disse oppgis som formue i din skattemelding under post 4.5.4 «Annen skattepliktig formue». Dersom du har solgt bitcoin som du eier, eller har «minet» og solgt bitcoin i inntektsåret skal det beregnes gevinst eller tap ved realisasjon av denne. Gevinst føres i din skattemelding under post 3.1.12 «Annen inntekt» og tap under post 3.3.7 «Andre fradrag».

 

Praktisk eksempel

Nedenfor følger er praktisk eksempel som viser hvordan du som skattepliktig skal behandle kjøp, salg og beholdning av bitcoin i din skattemelding:

Du kjøper 100 bitcoins den 10.01.2015 til en kurs av kr 2 500 pr bitcoin. Den 19.12.2017 selger du 50  bitcoins til en pris av kr 3 500 pr bitcoin. Du sitter da igjen med 50 bitcoin ved årsslutt. Kurs pr 01.01.2018 er kr 3 800.

For å regne verdien på formue og gjeld, brukes kursen per 1. januar året etter inntektsåret. Årsregnskapspliktige skal som hovedregel bruke kursen på transaksjonstidspunktet, men kan velge å bruke månedlige gjennomsnittskurser når det er i samsvar med norsk regnskapsrett.

bitcoin, digitalmining-kryptovaluta selvangivelse

Følgende beløp skal da tas med i din skattemelding:

 

Salgspris 50 bitcoins a kr 3 500 blir                            kr 175 000

– inngangspris 50 bitcoins a kr 2 500 blir                 kr 125 000

= Gevinst                                                                       kr 50 000

Gevinsten på kr 50 000 føres under post 3.1.12 «Annen inntekt»  i din skattemelding.

 

Pr 31.12.2017  sitter du igjen med 50 bitcoins (100 – 50) til en verdi av kr 3800 (kurs pr 01.01.2018). Verdien på dine 50 bitcoins blir da 50 x kr 3 800 = kr 190 000.

Verdien på dine bitcoins pr 31.12.2017, som er kr 190 000, føres da under post 4.5.4 «Annen skattepliktig formue»  i din skattemelding.

Dokumentasjon som må tas vare på for å kunne verifisere oppgitte opplysninger i skattemeldingen. Transaksjonslogg/ dokumentasjon over realiserte bitcoins fra formidlere/vekslere med Bitcoins adresser.

Dokumentasjon som viser dato for når de solgte bitcoins er anskaffet, minet eller kjøpt inkludert bitcoin adresser for disse og inngangsverdien. Logg fra mining – oversikt over antall minede bitcoins og tidspunktet for innvinning av disse (payout address). Du trenger ikke sende oss dokumentasjon på dette, men du må kunne legge fram dokumentasjon på forespørsel.

 

Hvordan skal du forholde deg til skatte- og/eller avgiftsreglene når du har drevet med formidling av bitcoin som næringsdrivende?

 

Virksomhetsinntekt

Som skattepliktig inntekt anses enhver fordel vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet, jf skatteloven § 5-1 første ledd. Som fordel vunnet ved virksomhet anses blant annet fordel vunnet ved omsetning av varer og tjenester. Bitcoin er definert som et formuesobjekt, og en aktivitet med kjøp og salg av bitcoin kan sees på som omsetning av varer og tjenester.

 

Veksling av bitcoin vil være omfattet av unntaket for finansielle tjenester i henhold til merverdiavgiftslovens § 3-6.

Dersom vilkårene for næring er oppfylt vil omsetning av bitcoin anses å være skattepliktig næringsinntekt.

My name is Erlend Follegg, but people call me Skatteadvokat.
Here is my homepage: .
My Website Oslo and work as an Erlend Follegg at Partner.